Mitt Afrika

Så var det endelig tid for mer Afrika. Jeg vil først fortelle, at jeg har fått inn i butikken, noe fantastiske boller og trau derifra. Den kulerunde bollen som jeg har tatt med meg hjem er bare helt vidunderlig der den står med en husfred i seg.

Og det som gjør disse bollene ekstra magiske er at de er vintage og brukte. Tanken på at noen der nede i Afrika har brukt disse i mange år og hatt nytte av de gjør de bare helt magiske. Hvertfall for meg. Ser du den metallplaten på den store bollen. Bollen har spurkket og noen har tatt seg tid til å reparere den. Satt på en sinkplate med nagler både på innsiden og utsiden, for å kunne bruke den enda mer. Akkruat det gjør jo hele bollen for min del. Den "vasen" som står der er egntlig brukt til melking av geiter. Den har en søt liten hempe og kan henge på veggen. Tenker den blir superflott med kvister i. Da er det bare å sette nedi et glass til vannet først. Må nok ha med meg hjem en slik også jeg. Til å drive fram noen kvister i nå.

Og her er den store bollen som jeg har dratt med meg hjem fra min Afrikatur. Den er ikke gammel og brukt, så jeg syns ikke den er like magisk som de i butikken min. Men den er stor og flott og jeg har altid likt de ujamnheten den har.Det gjør den så tydelig rett fra naturen og ikke minst laget for hånd, uten dreiemskin

Når vi var i Nairobi så besøkte vi denne "fabrikken". Her sitter de og skjærer ut alle Afrikas dyr, boller og skåler. Og det var digert der. Må ha jobbet mangen tusen afrikanere der. Og de var jo veldig heldige da, som hadde en jobb å gå til. Så derfor syns jeg det var viktig å støtte med noen kjøp. Så den sorte bollen min kommer derifra. Jeg angrer meg ihjel på at jeg ikke kjøpte flere. Jeg kjøpte jo en diger giraff da. Og min mann var ikke begaistret. Han kan ikke fordra ekstra styr. Og tanken på at den skulle med på flyet klarte han nesten ikke å holde ut. En 150cm høy giraff liksom. Men jeg tenkte at, hellemandus, de selger jo i bøtter og spann av disse dyrene her, og det er jo liksom ingen som kommer med egen bil. Så jeg tok en sjangse. Og når vi kom på flyplassen sammen med giraffen vår, så viste det seg at alle dyrene hadde egen kø!!! Der sto alle sammen lainet opp sammen med dyrene sine. Giraffer (mye større enn min), elefanter, nehorn osv. Foran meg i køen sto en stor rund og fin flodhest med flat og fin rygg. Og jeg angret at jeg ikke hadde kjøpte det heller. Den kunne jo brukes som krakk, nemlig. Så den mannen hadde bare gjort et så mye kulere kjøp enn meg.

 Her er noen bilder fra mitt skrappealbum laget fra Afikaturen. Vi har jo ganske mange bilder av alle dyrene vi så. Det var så mye dyr at vi nesten ble litt lei. De første sebraene og gnuene ble nøye fotofrafert, men etter noen dager og tusner på tusner med gnuer og sebra så.. ja så jaktet vi bare løver og elefanter. Og en dag så vi en støvsky i horisonten, Lurte lenge på hva det var som virvlet opp så mye støv, beveget seg så sakte (saktere enn en bil) og som kom nærmere og nærmere. Også oppdager vi at det er elefanter. Mange elefanter. Vi klarte og telle over 60 stk. og de skulle over veien akkurat der bilen vår sto. Vi måtte flytte oss og jeg sto bare og kløyp meg i armen. Det var bare helt villt. De var så nærme at vi hørte de pustet og der var små babyer og gigastore. Plutselig oppdaget jeg at damene har brystene foran frambena akkurat sånn som oss. Det var jeg ikke klar over. Og dermed ble elefantene bare enda mer lik oss. Vi hadde dyktig sjåfør og han passet altid på at bilen sto med fronten vekk ifra dyrene slik at han bare kunne tråkke på gassen om noen skulle komme for nærne og virke truende. Vi var et lite følge fordelt på to biler. Du ser den ene på det ene bildet der. Veldig greit at taket var hevet opp slik at vi var, når vi sto i bilen, ute i det fri med overkroppen og alikev under tak, slik at vi hadde skygge og ikke ble så varme i toppen. Ja jeg kunne fortalt og fotalt om dette men jeg får heller si at du bare må reise ned selv.

Egentlig så var det dette hele butikken min begynte med. Jeg begynte å selge ting jeg laget, designet og strikket på markeder, for å få penger til en tur til Afrika. Det hadde jeg hatt lyst til siden jeg var tenårin og slik klarte jeg å legge opp litt penger til turen. Så ballet det på seg med mer og mer butikk gitt. Som en ball som rullet og jeg har bare fulgt opp. Så, som du sikkert skjønner så er det noen år siden vi var i Afrika nå. At vi skal ned dit igjen er vi veldig sikre på. Problemet er at vi ikke har hjerte til å reise på noe så stort uten å ha med oss barna. Og minstejenta er litt for ung enda. Det er aldersgrenser på slike turer, forståelig nokk. Se bare løven her, som ligger rett foran bilen vår. Det er da det slettes ikke passer at en 6åring sier. Mamma, jeg må tisse.

Ekte Franske Macroner.

Nancy var en utrolig koslig og rolig by og hadde mye å by på.
Og der, i vinduet til et bakere lå de på rekke og rad. Macroner i all verdens farger og de så, så mye lekrere ut en de (pakket i plast og papir fra fabrikk) jeg hadde smakt hjemme i Norge.
Lykken var at min kjære som ikke skjønnte at selv om de så like ut, så hadde de forskjellige kremer og smaker og dermed så var det veldig mange varianter, hadde fått oppgaven å kjøpe. To av hver sa han til damen. Og hun plukket og plukket fra brettet, og la forsiktig inn i en diger kakeeske. Det ble veldig mange kan jeg love dere. Og vi måtte bare flire. Jett om det var 4 jenter som gledet seg til vi kom hjem til bobilen den kvelden.
Og dette var virkelig noe annet enn de jeg hadde smakt før. For en forskjell. Disse var jo bare helt nydelige og jeg som ikke kunne fatte hvorfor disse var blitt så populære skjønnte alt nå. Tro det eller ei, den lilla ble min favoritt. Den hadde en slags bringebær krem, eller syltetøy inni. Alle var forskjellige og vi hadde nok til å kose oss med i to dager:))

Her ser dere esken. Fint innpakket med sløyfe på. Så staselig.

Nancy har et helt nydelig torg. Det er regnet for et av verdens vakreste og står på Unesco's liste over verdensarv. Her er såklart også antikmarked. Ikke når vi var der, så vi koste oss heller på kafe på det nydelige torget og shopping. Nancy ligger ikke så langt ifra Metz og der er det et enormt antikkmarked to ganger i året. Der stiller antikkforhandlere fra hele Auropa. Det regner jeg med å besøke en gang. Det bare skal jeg;)
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Når sommerferietiden er over og Askerbøringen er kommet litt mer i gange igjen, så starter vi igjen med cupkaces, og nå tenker jeg at vi muligens skal ha macroner også. Cupkace bakerinnen vår lager nemlig slike også hun.

Syd Frankrike

Nå er vi hjemme igjen etter en veldig innholdsrik ferie. Jeg har jo tatt mange bilder med tanke på bloggen og de kommer etter hvert. Det har dradd litt ut her, for verden stoppet jo bare opp den 22. Vi fikk beskjeden om det grusomme som hadde skjedd hjemme når vi var i Sydfrankrike, og etter det så ble jeg bare helt tom. Siden det var utrolig dårlig nettgforbindelse gjennom hele Frankrike så ble de få stundene vi var på nett brukt til å få informasjon. Men også ellers har jeg bare vært tom for ord og syns det er vanskelig å tenke på eller gjøre noen annet. Men en må jo bare komme videre og som en kollega sa til meg. Ikke la nå denne mannen ødelegge mer. Vi må legge det bak oss og heller prøve å skape glede igjen.
Vi endte altså opp i Syd Frankrike på en strandcamping i Agde. Den lille gamle landsbyen var bare utrolig sjarmerende og en labyrint av de smaleste gatene jeg noen gang har vandret i.

Over campingplassen var en kanal der det kom inn båter. Der var t.o.m en Svensk båt. Den var så fin med blomsterpotter på dekk.

Campingen var som en litt typisk syden-leilighetskompleks. Der var store murer rundt og godt bevoktet. Der var plass til telt, campingvogner og bobiler, såklart også var der mange leiligheter og små hus. Stort bassengområde, spisesteder, butikk, helsesenter og stor bar og nattklubb. Der var der live-underholdning hver kveld. Veldig bra plass. At den var inspirert av Teksas kunne jeg styre min begeistring for. Store hatter og kaktusser over alt. Reiser ikke til Sydfrankrike for å late som at jeg er i Teksas:O)

Kort vei til stranden. Turen ned til stranden gikk på gangveier forbi små kanaler med ender og marker med vinranker. Sprøtt å sitte her og tenke på at for bare noen få dager siden gikk jeg der og tyvsmakte på druer som hang over gjæret.

Her er butikken og langs alle veier og rundt hver pitch (området du får tildelt til å bo på) var der store hekker av cala. Også veldig mage store fine trær så der var skyggefult og deilig.

Vi driver med bobilutleie nå. Har tre stk. nye biler (Asker bobilutleie), og i går var Robert på Rygge og henter noen franskmenn som skulle på bobilferie i Norge. Og tenk. av alle plasser i hele store Frankrike så kom de ifra Agde. Er ikke det ikke rart.

¤¤¤¤¤¤¤¤

Nå er det tid for jobbing i butikken. Ha en fin dag alle sammen.

Porte Vansas, Marked i Paris

Jeg hadde gledet meg i et halvt år til å få gå på markeder i Paris. Jeg hadde lest og lagret nettsider og alt skulle være klart. Jeg hadde bare ikke regnet med å havne på en campingplass uten tråløst nettverk. Den store campingen mitt i Paris hadde altså ikke tråløst nettverk. Så jeg fikk ikke logget meg på min egen pc. Der var 3 stk. pc'er i resepsjonen som hele campingen skulle dele. Og der sto jeg føste kvelden i kø og ventet på at de foran meg skulle bli ferdige med å chatte på face og handle på Ebay. Jeg har aldrig før forbannet facebook slik, i mitt stille sinn. Når det edelig var min tur var det bare å notere adressene til markedene i full fart, for det tok ikke lang tid før de i køen bak meg begynnte å stønne og offe seg. Lørdagen var satt av til marked, men når vi kom oss i vei var alle lopper og antikviteter som sunket i bakken. Kanskje vi var for seine, kanskje det var pga at det regnet. Dermed måtte jeg finne meg i å dra på maked aleina på søndagen. Jeg måtte altså ta t-banen helt på egen hånd. Det hadde jeg aldrig gjort før, så det var litt på lykke og fromme jeg dro fra bobilen kl 8 på morningen. På hånden min sto 3 tebanestasjoner. Den jeg kom ifra, der jeg skulle skifte og der jeg skulle av. Må man så må mann. Jøss! Jeg fikset det helt fint:)
Føst måtte jeg beundre Jielde lampene som åpenbarte seg helt i begynnelsen av markedet. Men de var dyyyyre. 550 auro for den største. Kunne nok ha prutet, men det ville uansett ikke kommet ned i en pris jeg kunne gått for akkurat nå og da begynner man ikke å prute. Da går man bare fint videre. Dessuten så har jeg jo en akkurat lik slik bordlampe i butikken fra før;) (denne ville blitt dyrere)

Her var så mye å se på og jeg tenkte at jeg fikk se over hele markedet først også kunne jeg bestemme hva jeg skulle kjøpe. Det var enkelt for markedet var nedover et ganske brett fortau, så jeg tenkte at jeg tok ene siden nedover og andre på tilbakeveien.




Disse var priset fra 20-39 auro (gang med 8) og dermed også for dyre for å selge videre. Jeg må jo betale moms, og slik fortsette det. Så jeg tenkte at jeg fikk ha is i magen og bare se om der dukket opp noen jeg ville ha til meg selv også fikk jeg handle til butikken på et annet marked.

Men så hang det der. Bildet jeg har leitet etter i mange år. Funnet på Ebay men ikke kjøpt der pga. dyr frakt eller at de ikke ville sende fra USA. Men fy søren så dårlig timing. Det passet bare ikke å kjøpe noe så dyrt til meg selv nå. Men det hadde den lyse bakgrunnen det skulle ha, rosene som var et must også hvit ramme. Jeg hadde nesten sluttet å tro at bildet fantest, men så han det altså der. Jeg bare måtte høre om pris og prute litt, og snakke litt med damen som solgte det. Jeg snakket på engelsk og hun svarte på fransk:) Sånn er det jo bare her. Synn jeg ikke kan fransk.

Men jeg kunne bare ikke kjøpe så når hun ble opptatt med en annen kunde så tuslet jeg videre. Fikk tenke litt på det.

Se på disse! hvet dere hva det er? Jeg tenker at det er gamle stempler til tinn, kobber, sølv og messing varer. For en samling da.

Og jeg gikk og gikk. Markedet tok jo aldrig slutt. Men jeg så slutten på gaten og det passet utmerket med tiden jeg hadde beregnet. Jeg slukke jo andre ting den dagen også. i bobilen satt resten av familien klare og ventet. Vi skulle til Versailles. Men det var bare det, at når jeg kom ned til enden av gaten, så sluttet ikke markedet der. Det bare fortsatte rundt hjørnet og var like langt nedeover der. Ja jeg kunne jo ikke snu, så jeg gikk videre.

Har dere sett noe så vakkert? Den store der er ca 60cm og koster bare 500 euro. De små fra 70 og oppover. De er italienske og bare helt fantasktiske. Glad Chic Antique lager billige enkemplarer;)

Og den som bare bvar millinonær og kunne gått rund med stor handlekorg og handlet her, uten å tenke på pris, ala slik en gjør på rema1000.
Det var mens jeg sto og bladde i en budde med nydelige postkort jeg ble angrepet av en viss uro. Panikken spredde seg. Tenk om bildet ble solgt til noen andre før jeg kom tilbake til det. Og der kjennte jeg en regndråpe. Begunnte det å regne så kom damen med bildet ha pakket sammen og være borte lenge før jeg kom meg tilbake til henne. Jeg fikk hjertebank og betalte postkorten og kom meg videre. Fort.

Så satt jeg der, på t-banen og smilte fra øre til øre. Foran meg hadde jeg bildet, innpakket i en sort plastsekk. Ikke helt enkelt å komme seg igjennom bilettslusene med bildet. Men må man så må man.

Nå kunne jeg dra til Versailles:)

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Nå befinner jeg meg helt nede
ved kysten. 15min. fra stranden, og her er vi på nett.

Paris

Meg og Robert hadde vært på toppen av tornet før, men det var første gang for jentene så derfor valgte vi å gjennomføre det, tross milelange køer.

Etter Eiffeltårnet skulle vi til sentrum og spise lunsj. Og gleden var stor da det sto slike sykkeltaxier utenfor og ventet på tur. Vi er jo 5 stk og må dele oss i to taxier. Det er kjempemorsomt, hyggelig måte å se byen på (istedet for t-banen) og ikke minst mye mer miljøvennlig en en biltaksi. Og disse syklene har en slags form for strømlading når gutta trør slik at de ikke bare går for muskelkraft. Derfor føler vi oss heller ikke som rikinger med fattige slaver som syklister. Disse gutta er nok studenter med godt betalte sommerjobber.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Neste dag ble det markedsbesøk, og bildene derifra kommer i neste innlegg.

Jeg bare elsker Paris:)

Landsbymarked i Frankrike

Batikk Takk

Saken er at jeg har handlet meg en digg jogge-haremsbukse til ferien. Den fant jeg hos Millea inne på Trekanten i Asker og buksa er veldig kul. Så måtte jeg ha noen til da. Jeg suste rundt i alle butikkene for å finne en passende topp. Kan jo ikke akkurat matche denne med blonder og romantikk fra egen butikk, og siden det er stort sett det (i tunikafasong) som henger i skapene mine så måtte jeg kjøpe en teskjorte eller noe. Men alt var enten for dyrt, for langt eller bare ikke slik jeg så for meg. Jeg skulle jo på bobilferie og ville da være litt sånn hippie chic;) Bobilferie er jo pitte litt hippieliv syns jeg. Så bare vent til jeg får lov å ha store blomster på bilen og perlesjalusi i døren:)) Tapetsere og male og gjøre den ordentlig "happy". Men Robert er ikke helt med på det, enda;) Nok om det, tilbake til toppen som jeg ikke fant. Jeg endte til slutt opp med to kjedelige topper fra Kappal, en til en 50 lapp og en til 100,- Nesten gratis. Jeg tenkte at jeg fikk lage toppen selv. Og da var det bare full fart innom Meny for en flaske klorin før det bar hjem for å knytte knuter og surre.Den brune ble oransj, ikke så uventet, men at den grønne skulle bli rosa-aprikos hadde jeg aldrig regnet med. Kan tro det var spennende å gå der og titte i bøtta og følege med på forandringen. Og, ikke for å snakke om, å knytte opp knutene. Wiiiii!! Så morsomt, at jeg angret på at jeg ikke hadde kjøpt flere trøyer.

Skinnvelsten er fra Wallas Verden, Vintage by Fe, og den er min favoritt. Jeg digger den vesten og bruker den ofte. Den rocker ethvert anntrekk, og er i mykt, nydeig lammeskinn. Ja, jeg vet den er litt dyr, men nå er den på salg;)
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Nå driver vi og pakker i bobilen og i morgen kjører vi mot sørlandet. En overnatting der, før vi skal gjennom Danmark og videre til Frankrike. Først noen dager i Paris også er planen å komme oss til Syd Frankrike. At jeg skal på markded er helt klart men mye annet står også på planen og dette er først og fremst en familie og ferietur;) Skal prøve å få laget blogginnlegg underveis. Det er jo en super måte å få dokumentert turen for engen del også;)
I butikken og nettbutikken er det Ida og Siv som styrer. Pakking av ordrer og slikt går som normalt. Jentene har pakket mange ordrer de, så det har de full kontroll på;)
Nå må jeg pakke:)

Søtt.

Siden vi hadde god tid i dag og kunne være litt på ferie så dro vi til Løkken.

Der besøkte vi Danmarks søteste butikk.

Bolcheriet.

Veldig fasinerende å se hvordan de lager disse søte herlighetene.

Helt ufattelig at de klarer å få laget små bokstaver inne i dropsene.

Her forsvinner den tykke pølsen med dropsemasse ned i maskinen som klemmer pølsen i passe tykkelse og kutter opp dropsene.

De er varme og deilige når de kommer ut.

Mmm. Namm..Også så fine.

Så da er guttenes konfirmasjonsdrops klare.

Vi har ikke det med oss hjem, men mange andre skjønne farger og smaker.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Vi sitter på båten over fra Hirtshals til Larvik nå. Lurer veldig på hvordan det går i tollen. Vi skal jo tolle inn et helt billass med varer. Også mangler vi tollpairene. De pairene som forteller innhold, materiale det er laget av og opprinnelsesland. Håper de er snille med oss og lar oss betale og få varene med oss videre. De kommer ut i nettbutikken i morgen. Om alt går som vi vil da;)