Porte Vansas, Marked i Paris

Jeg hadde gledet meg i et halvt år til å få gå på markeder i Paris. Jeg hadde lest og lagret nettsider og alt skulle være klart. Jeg hadde bare ikke regnet med å havne på en campingplass uten tråløst nettverk. Den store campingen mitt i Paris hadde altså ikke tråløst nettverk. Så jeg fikk ikke logget meg på min egen pc. Der var 3 stk. pc'er i resepsjonen som hele campingen skulle dele. Og der sto jeg føste kvelden i kø og ventet på at de foran meg skulle bli ferdige med å chatte på face og handle på Ebay. Jeg har aldrig før forbannet facebook slik, i mitt stille sinn. Når det edelig var min tur var det bare å notere adressene til markedene i full fart, for det tok ikke lang tid før de i køen bak meg begynnte å stønne og offe seg. Lørdagen var satt av til marked, men når vi kom oss i vei var alle lopper og antikviteter som sunket i bakken. Kanskje vi var for seine, kanskje det var pga at det regnet. Dermed måtte jeg finne meg i å dra på maked aleina på søndagen. Jeg måtte altså ta t-banen helt på egen hånd. Det hadde jeg aldrig gjort før, så det var litt på lykke og fromme jeg dro fra bobilen kl 8 på morningen. På hånden min sto 3 tebanestasjoner. Den jeg kom ifra, der jeg skulle skifte og der jeg skulle av. Må man så må mann. Jøss! Jeg fikset det helt fint:)
Føst måtte jeg beundre Jielde lampene som åpenbarte seg helt i begynnelsen av markedet. Men de var dyyyyre. 550 auro for den største. Kunne nok ha prutet, men det ville uansett ikke kommet ned i en pris jeg kunne gått for akkurat nå og da begynner man ikke å prute. Da går man bare fint videre. Dessuten så har jeg jo en akkurat lik slik bordlampe i butikken fra før;) (denne ville blitt dyrere)

Her var så mye å se på og jeg tenkte at jeg fikk se over hele markedet først også kunne jeg bestemme hva jeg skulle kjøpe. Det var enkelt for markedet var nedover et ganske brett fortau, så jeg tenkte at jeg tok ene siden nedover og andre på tilbakeveien.




Disse var priset fra 20-39 auro (gang med 8) og dermed også for dyre for å selge videre. Jeg må jo betale moms, og slik fortsette det. Så jeg tenkte at jeg fikk ha is i magen og bare se om der dukket opp noen jeg ville ha til meg selv også fikk jeg handle til butikken på et annet marked.

Men så hang det der. Bildet jeg har leitet etter i mange år. Funnet på Ebay men ikke kjøpt der pga. dyr frakt eller at de ikke ville sende fra USA. Men fy søren så dårlig timing. Det passet bare ikke å kjøpe noe så dyrt til meg selv nå. Men det hadde den lyse bakgrunnen det skulle ha, rosene som var et must også hvit ramme. Jeg hadde nesten sluttet å tro at bildet fantest, men så han det altså der. Jeg bare måtte høre om pris og prute litt, og snakke litt med damen som solgte det. Jeg snakket på engelsk og hun svarte på fransk:) Sånn er det jo bare her. Synn jeg ikke kan fransk.

Men jeg kunne bare ikke kjøpe så når hun ble opptatt med en annen kunde så tuslet jeg videre. Fikk tenke litt på det.

Se på disse! hvet dere hva det er? Jeg tenker at det er gamle stempler til tinn, kobber, sølv og messing varer. For en samling da.

Og jeg gikk og gikk. Markedet tok jo aldrig slutt. Men jeg så slutten på gaten og det passet utmerket med tiden jeg hadde beregnet. Jeg slukke jo andre ting den dagen også. i bobilen satt resten av familien klare og ventet. Vi skulle til Versailles. Men det var bare det, at når jeg kom ned til enden av gaten, så sluttet ikke markedet der. Det bare fortsatte rundt hjørnet og var like langt nedeover der. Ja jeg kunne jo ikke snu, så jeg gikk videre.

Har dere sett noe så vakkert? Den store der er ca 60cm og koster bare 500 euro. De små fra 70 og oppover. De er italienske og bare helt fantasktiske. Glad Chic Antique lager billige enkemplarer;)

Og den som bare bvar millinonær og kunne gått rund med stor handlekorg og handlet her, uten å tenke på pris, ala slik en gjør på rema1000.
Det var mens jeg sto og bladde i en budde med nydelige postkort jeg ble angrepet av en viss uro. Panikken spredde seg. Tenk om bildet ble solgt til noen andre før jeg kom tilbake til det. Og der kjennte jeg en regndråpe. Begunnte det å regne så kom damen med bildet ha pakket sammen og være borte lenge før jeg kom meg tilbake til henne. Jeg fikk hjertebank og betalte postkorten og kom meg videre. Fort.

Så satt jeg der, på t-banen og smilte fra øre til øre. Foran meg hadde jeg bildet, innpakket i en sort plastsekk. Ikke helt enkelt å komme seg igjennom bilettslusene med bildet. Men må man så må man.

Nå kunne jeg dra til Versailles:)

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Nå befinner jeg meg helt nede
ved kysten. 15min. fra stranden, og her er vi på nett.