I helgen var jeg på kino og såg Max Manus. Den filmen gjorde et enormt inntrykk. Mor (Walla)var 45 da hun fikk meg, Så jeg hadde ganske gamle foreldre og besteforeldre. Og de hadde opplevd krigen. Bestemor hadde jo opplevd to kriger, og det preget henne enormt. Allt som skjedde i Sauda, og ikke minst på gården deres under krigen, tenkte nokk hun veldig mye på, resten av livet. Og snakket veldig mye om. Under hele filmen hadde jeg en stor klomp i halsen og etter filmen var jeg helt taus leeeenge. Alle historien kom tilbake.
.
.En gang jeg satt og gravde i et av mine blomsterbedd ute i hytte-hagen, så dukket det opp en te-skje. Jeg gnikket bort joren for å se hva dette var? Og frem kommer altså et hakekors. Hva gjør man da? Kaster den i søppelet, danser å hopper på den og viser den all sin avsky eller setter den inn i settekassen.
.
.Bestefar statt, krigens 2 siste år i tysk fangenskap. Hans mor, far og bror var blitt nazister og bestefar var major i hjemmeværnet. Gården måtte bestemor drive aleina, mens hennes svigerforeldre og svoger gikk der og tråkket og passet på. Det må jo ha vært helt sykt. Bestemor gikk kurer over fjellet til Etne på vinteren. Smuglet poteter til russiske krigsfanger som det var ca 1000 stk. av i lille Saudasjøen. De bodde i brakker og byggde aliminiumsfabrikk der. Tyskerne bombet fabrikken når de tapte krigen. Men hele Saudasjøen er full av spor etter all virksomheten til tyskerne. Og jeg har funnet flere ting med hakekors.
.
.Da jeg reiv en liten vegge nederst på skråtaket i fobindelse med oppussing av det ene soverommet i 2.et. så sto det en trekasse der. Merkelig å snikre inne en kasse med ting og tang oppi. Men oppi der var altså allt bestefar hadde da han satt i Tyskland. Bl.a. denn lille salmeboken som er så liten at den får plass inn i settekassen. Også fystikkesken som er øverst til venstre på bildet. Den er utrolig nokk laget av tre. Alle brevene som bestefar skreiv mens han var der, var også i den kassen. Alle på spesiellt ark utdelt av tyskerne. Ikke store arket, så for å få plass til så mye som mulig har han skrevet med så liten skrift at det nesten er umulig å lese.
.
.I fjor strikket jeg meg en jakke. Og den har jeg sydd på bestefars militærstjerner. De passet så fint til glidelåsen sysnt jeg. Også er det koslig å ha de der da.
Dette innlegget får være til ære for besteforeldrene mine. Og alle de andre som var så uheldige å oppleve krigen. Og som opplever det i dag. Jeg har så vondt av de.
Og en oppfordring til alle om å gå og se Max Manus.
Innlegget ditt gjør inntrykk på meg......
SvarSlettJeg har og sett filmen og jeg og var stille og tankefull etterpå. Mange tanker som kommer opp....
Må være "rart" å finne denne kassa inni veggen... Og den skjeen med hakekors...
Nei, jeg vet nesten ikke hva jeg skal si.....
Får frysninger gjennom hele meg..
Klem,Kari
Hej!
SvarSlettVill bara skriva några ord här också, har kommenterat min utmärkelse nedan.
Här i Sverige så var vi inte lika inblandade som ni. Visst har vi hört om kriget, men det var aldrig så nära våra familjer som hos er förstår jag. Jag ryser i hela kroppen och tänker på er. Jag tycker nog du ska behålla skeden. Det är ett hemskt märke, och det kan vara bra att ha ett riktigt hatobjekt!!! För kommande generationer också.
Tänk att hitta hans saker gömda, de måste ha betytt så otroligt mycket för honom där han satt ensam och längtade efter sin familj.
Jag tänker på dig och dina besteföräldrar!
Kramar
Karin
HEi igjen.
SvarSlettJeg var også å så filmen i helga, sammen med snuppa mi som snart er 13 år. Den gjorde veldig stort inntrykk på henne også, ho kunne ikke forstå at mennesker kan være så stygge.
Og tenk på det motet til motstandsfolka..... Onkelen til pappa'n min smuglet våpen, under sild tønner, og traff tyskere hele tiden, men det gikk heldigvis bra.
Ha en fortsatt fin dag :o)
Dette gjorde inntrykk, og spesielt når du forteller at det er fra disse trakter jeg bor.
SvarSlettHar ikke sett filmen enda, men skal få den med meg.
Ha en fin dag.
Dette var sterklesning kjenner jeg. Gåsehud oppover hendene gav den meg, og historien om dine besteforeldre er jo så sterk. Skjønner godt at denne filmen gjorde sterkt inntrykk på deg ja.
SvarSlettSom å få fortiden tilbake for noen timer.
Nydleig den jakken var Walla, og de stjernene etter en som du sikkert var inderlig glad i... vakkert. Fine minner å ta med seg i livet uansett.
Ha en flott kveld frue.
Ååååååå nei!!! Tuller med deg. Jeg forstår det. Det trenger ikke være et treff for at du kan komme og vi kan treffes vet du. Kos deg på bloggtreffet med de andre. Hils:O)
SvarSlettLitt kave med snø???? Her er jo siddisene helt krekilske hvis det kommer så mye som et par centimeter. Godt at jeg kommer fra sørlandet og halve slekta bor på indre sørland der man får traktor til konfirmasjonen. ha ha ha ha ha ha
Hei..dette var sterke saker. Spennende historie med tingene du fant, og så flott at du har tatt vare på det!! Håper å få sett den filmen snart, kan godt skjønne at den gjorde inntrykk. Skulle bare innom deg å si tuuuusen takk for awarden jeg:)) Men måtte jo kommentere dette flotte og tanke vekkende innlegget ditt. Ønsker deg en fin kveld:)
SvarSlettDet er slike poster som gjør bloglivet verdigfullt.
SvarSlettFlott og viktig.
Det er på samme tid et klart dokument over de virkelige heltene under okkupasjonen. De mange rundt i landet og ikke minst våre sjøolk,som gjorde frigjøringen mulig.
Dette er det fineste blogginnlegget jeg har lest siden jeg begynte å lese blogger !
SvarSlettDet er litt av en tankevekker, ja... dattera mi på 16 så filmen før jeg så den og hun har hørt mange historier fra krigen fra sine besteforeldre. Selv er jeg født 20 år etter krigens slutt og har faktisk ikke hørt stort om den - fra de som opplevde det selv. Dette var ting som skulle glemmes....
20 år er kort tid i denne sammenhengen og jeg gjorde meg mange tanker om det etter å ha sett filmen...Besteforeldrene mine var unge under krigen og opplevde rasjonering på alle områder. Jeg husker bestemor vasket plastposer og brukte de gang på gang. Når kragene på skjortene var slitt så sprettet hun dem av, snudde dem og sydde dem på igjen med den hele sida ut... Sånn holdt hun på hele livet og det var ikke nøden som drev henne...
Vi vet igrunn ikke hvor heldige vi er.... Å få en sånn påminnelse som filmen gir - og som du gir gjennom historia til dine besteforeldere... Det har vi godt av !
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettHoppas innerligt att den filmen kommr till Sverige, den skulle jag verkligen vilja se,
SvarSlettvilken släkthistoria tillbaka i tiden du bär med dig, jag blev verkligen berörd när jag läste din berättelse,
ha en bra kväll, klem VIOLA
Liten Award til deg på bloggen min.
SvarSlettTusen takk for at du er til stor inspirasjon!
:o)
Hehe mannen din var en luring når han spurte om tvn da hehehe:) ! Den skal jeg ta på mannen når det er noe jeg har lyst på hehe!!
SvarSlettHar vert å sett filmen, gjode sterkt inntrykk på meg, det gjorde innlegget ditt idag og.
SvarSlettHei på deg,
SvarSlettFørste gang på bloggen din..veldig koselig:o)
Det ser ut som om dine besteforeldre gjorde absolutt det de kunne i krigen, og jeg synes det er viktig at de forteller det videre sånn at vi ikke glemmer hva som faktisk skjedde.. Jeg skal se Max Manus så snart jeg får mulighet, og det burde vel egentlig alle gjøre.. Nydelig strikkejakke.. Ha en strålende kveld! -Linda:o)
Hei:) så spennande og samtidig sterkt å lese dette innlegget ditt. Ja, tenk kor dei hadde det....Mine foreldre var 9 og 12 år då krigen braut ut..og dei hadde mange sterke opplevelser.
SvarSlettVi skal sjå Max Manus til helga...blir spennande etter all den omtalen eg har høyrt om filmen.
** **
Ønsker deg ei fin veke vidare :)klem
Butikken eg handlet i heter Happy og er et sormarked som har nesten alt :) Veldig moro å går der å kikke :)
SvarSlettTror ikke de har noen nettside, men skal sjekke ;)
Klem,Kari
Innlegget ditt gjør veldig inntrykk på meg. Både tankevekkende og interessant var det. Tenk at slike ting skjer ennå den dag i dag flere steder i verden. Det går oså mer og mer ut over lokalbefolkningen, det er jo kvinner og barn som lider mest. Se bare på det som skjer i Kongo, det er så primitivt at det er til å gråte av. For ikke å snakke om hvordan tilstandene er på Gaza for tiden. Det er synd at ikke verden går fremover.
SvarSlettMine besteforeldre fortalte også mange fortellinger fra krigen. De opplevde mange dramatiske situasjoner, og min bestefar ble fryktelig opprørt når nye konflikter brøt ut rundt i verden, fordi ingen hadde lært noenting av vår felles historie.
Det var virkelig et fint innlegg for å hedre besteforeldrene dine. Tenk at du har funnet så mange interessante ting, og inni et skap av alle steder. Det er gjerne derfor det er bevart. Spennende var det i hvert fall. : )
En kollega av meg har også anbefalt max manus, så den skal jeg se !
Hei Ragnhild! For en fin historie du skriver. Det første som slo meg var at din bestefar og bestemor vill bevare disse tingene for fremtiden. De hadde nok vært utrolig glade for at akkurat du fant dem. Det var nok et håp der om at noen skulle ta vare på dem videre. Det vet jeg at du gjør. Jeg har kontor på Fridtjof Nansens plass og fikk med filminnspillingen fra orkesterplass. Det var faktisk så sterkt at jeg nesten misunte de som i virkeligheten fikk oppleve den følelsen som freden måtte ha gitt dem - se kongefamilen komme tilbake og eskorteres av blandt annet Max Manus. Pass godt på skatten din og sørg for å fortelle dine barn denne historien. Du skulle skrevet ned alt du vet om dine besteforeldres historie slik at dine etterkommere vet og kjenner historien. I din familie er det kanskje en splittelse på grunn av de sidene enkelte valgte å ta, men slik er nå livet. Takk for et flott innlegg.
SvarSlettHei!
SvarSlettKjempefin blogg du har, legger deg til hos meg og håper det er ok for deg :)
Britt
oi så spennende dette var....
SvarSlett