Valgets kvaler

Da jeg overtok bestemors hus, som hytte var jeg veldig glad for at jeg hadde tatt vare på spisestuemøblene hennes. Bordet lå i uthuset med beina i været. Oppi der hadde "smarte" menn fyllt opp med matrialer. Så bordplata har en diger sprekke. Jeg fant en ileggsplate i kjelleren. Der hadde den lagt og svulmet i fukt og skitt på gulvet. Så den passet ikke i boret og jeg fikk laget nye. Stolene hadde sprukket og uttørket sete, så jeg har stiftet på nytt. Skapet var jeg veldig glad for at jeg insisterte på, at måtte bli oppbevart på loftet, mens huset var utleid. Så det var bare å bære ned igjenn.

Tallerkenhyllen er en gammel ting som jeg kjøpte på 90tallet. Da var den bonderød og ikke vanskelig å male:) Men spisestuemøblemanget til bestemor klarer jeg ikke å male. Bestemors ene hofte var ødelagt og skikkelig ond for henne de siste årene hun levde så hun hadde krykker. Men når hun skulle fra stolen sin, ved vinduet, og ut på kjøkkenet støttet hun seg bare til spisestuestolene og buffen (som hun alltid kallte skapet). Dermed er den ene stolen, og det ene hjørnet på buffen, mer slitt. Og dette klarer jeg ikke å male over. Men jeg ser jo hvor fine slike skap og møbler blir når de blir malte hvite, så jeg har jo veldig, veldig lyst. Men klarer det ikke. Og dette sliter jeg egentlig veldig med. Veier for og imot. Og håper at fasinasjonen over hvitmalte møbler skal gå over. At ingen liker det lenger. For da kommer sikkert jeg også å slutte å like det, og jeg kommer til å være glad jeg ikke malte den gang da alt skulle være hvitt......

I dag har jeg bestemt, at i morra, maler jeg de blå veggene i hagestuen hvite:))