La det smelle fra loft til kjeller. Et nytt år skal komme, med lykke og fromme :))

Jeg må få takke dere alle for at dere har gjort oppleveslen som blogger til en sånn stor glede. Med en teller på over 7000 etter bare 2 1/2 mnd. så må jeg si jeg er overveldet. Og alle de hyggelige kommentarene varmer, og er så inspirerende. Utpå nyåret skal det nok feires.

Nå må dere ha en riktig fin nyttårsfeiring.

Også vil jeg sende dere nyttårsklemmer, med ønsker om lykke i det nye året.

Litt hytte og romjulsoppdateringer

Nå ringer snart klokkene inn det nye året dere!

Eller blir det kanskje heller med et smell og to. Ja det blir nok det.

Selv om det er forbud mot pinneraketter, så er det fortsatt lov med disse batteriene. Min kjære, kjære mann er ganske så barnslig når det kommer til raketter. Det er noe av det kjekkeste han vet. Han handler inn i stor stil, bygger rampe (det trenger han ikke i år), planlegger nøye og gleder seg veldig. Jeg står på god avstand og fryser litt, mens jeg uttaler; øyyyy, ååååå. woww...

Til slutt sender vi champiskorken til himmels, og det hele er over :))

Og sånn blir det nok i år også.

Vi har forflyttet oss fra hytta i Sauda, via Asker og vips så fløy vi til Ålesund.

Nå koser jeg meg hos svigers, og her funker pc'en utmerket. Den gamle d.... på hytta er nå kassert. Etter et par dager så fortalte den meg at det virituelle minnet var fullt. Dermed rullet hele bildet bort og skjermen ble sort. Heldigvis har jeg verdens beste nabo, og familie, som lot meg få låne pc'en deres. Men sant. Jeg kunne jo ikke sitte der og blogge i timesvis, sånn som jeg hadde lyst til. Nå derimot, bare må jeg.

Bildene er fra skrivebordet på hytta. Den gamle blekkpapirholderen til Walla har jeg hatt i mange år, og den er så fin, selv om den er trehvit. Julepynten med de hvite bjellene, er den første julepynten hun kjøpte inn til butikken sin. Den er litt falmet og medtatt nå. Men det er ikke så rart, da den har vært framme til jul hvert år siden 1947.

Alle julekort, fra beg. av 1900 tallet og frem til ca 1970 er tatt vare på. Jeg fant de i en kasse langt inne i et skråkammers. Buntet sammen etter årstall. Bestemors familie flyttet til "Amerika" på 1920tallet så mesteparten av kortene kommer derifra. Og de innholder selfølgelig oppdateringer om liv og helse. Veldig mye helse. Allslags sykdommer og alderdomsplager sitter jeg og leser om i julen. Jaja, de hadde sitt å stri med "ower there".

Frost

Ingen snø, bare frost.

Stille, så stille er det ute.

Allt bare venter. Står der og venter.

Jeg går inn og varmer meg foran ovnen.

Jeg venter også. Liker hagen best om sommeren ;)

God jul alle mine bloggvenner.

Over stjernehimmelen går, mor Maria stille

Hun av alle engler får, gaver til sin lille.

stjernegull og måneskinn veves til en skjorte fin.

Skytten flyr og hånden syr. Snart skal julen komme.

Mor Maria mangler tråd, - hvor skal hun den finne?

Gode engler vet et råd, - jordens barn skal spinne.

Tro og håp og erlighet veves inn med kjærlighet.

Tro som gull og varme som ull. Nå kan julen komme.

Jeg syns denne julesngen er så søt. Den har jeg lært i barnehagen til minstejenta.

Vi har kjørt fra øst til vest i dag. Over Haukelidfjellet i sånn passe snøvær. Allt gikk bra og vi slapp kolonnekjøring denne gangen.

Det betyr at jeg er på hytta. Det betyr også at jeg sliter med en gammel laptop, som er tregere en tregest og ikke alltid vil sammarbeide. Det er til å bli sprøøøø av. Og det er ikke sikkert jeg klarer å få til flere innlegg før jeg er hjemme igjenn mellom jul og nyttår.

Ønsker om en vidunderlig julefeiring til alle mine skjønne bloggvenner.

Nytt inventar i tallerkenhyllen.

Jeg har skiftet ut innventaret i tallerkenhyllen min. Jeg har to serviser. Det ene med blomster til sommerhalvåret, også dette til vinteren.

Serviset er fra Egersund Fayancefabrikk og heter staff. ornament graa. Det er fra 1920/30 tallet og noe som Walla arvet etter sin svigermor. At ornamentet eller krusedullen midt på tallerken ser ut som en "W" , kunne ikke passet bedre. Nå er det arv til min datter, som også har forbokstav "W".

(klikk på bildet, for stort bilde)

Frøken "Madonna" traff jeg på en antikvitetsmesse i Danmark i sommer. Der var vi på ferie, 5 stk. i bobil + Madonna. Vi var 2 familier i sammen, og ingen hadde forståelse for hva jeg skulle med den flassende (i deres øyne) altfor dyre, slitne statuen. Så alle hadde stor moro av meg og Madonna. Hun måtte jo passes veldig godt på. Jeg var livredd for at noen av barna skulle sitte, hoppe eller leke, akkurat der den lå. Innpakket i et mykt teppe ble hun flere ganger til dagen flyttet fra den ene til den andre mest mulig strygge plassen. Og det gikk heldigvis bra.

Denne ideen med kort og kors inni boken har jeg sett i den vakre bloggen "Lilla Blanka". Den oppdagent jeg tilfeldig for 2 dager siden. Det var så mye vakker at jeg ble sittende hele kvelden å gå igjennom hele bloggen. Det var som å få en ulest bunke "Vakre Hjem" rett i fanget. Jeg anbefaler dere virkelig å ta en titt.

Nå er det ikke mange dagene igjenn av førjulstiden. Noe er gjort, noe blir gjort i romjulen, og noe får vi ta til neste år. Hvist jeg husker det da.
Det har vært kø i butikkrommet mitt hver ettermiddag/kveld. I tur og orden har alle vært der og lånt pakkebordet mitt, og satt pris på å få stå der i fred og ro med hemlighetene sine. Når det er min tur å jobbe der, så er saksen borte, papirbiter er strødd utover, og jeg er litt oppgitt. Nå får jeg håpe de er ferdige, for i kveld skal jeg pakke inn mine pakker.

I vår kjøpte jeg en oppstammet plante. Det var ikke noe merkelapp på den, og jeg gikk hele sommeren og lurte på hva det var. Krydder av et eller annet slag eller lavendel? Alle som var på besøk, kjente på de fløyelsmyke bladene og luktet på lukten. Men ingen var sikre. Også var det så rart at det ikke kom noen blomster på.

Når forsten kom, tenkte jeg det var best å få den inn. Tåler sikkert ikke den tøffe vinteren vi har her oppe i skauen tenkte jeg, så planten ble bært inn på soverommet mitt.

Som dere ser så har jeg rullegardin forand altandøren. Det er en helt vanlig, kjedelig rullegardin. For å gjøre den litt mer nostalgisk, gammledags tilpasset, så har jeg limt på en gammel kniplingsblonde nederst.

Men vet dere hva jeg oppdaget i dag. Den oppstamma greia står og blomstrer. Noen litt tufsete uanselige blomster, som uten tvil er blomstene til en lavendel. Blå lavendel blomster, som får altfor lite sol. Så da har jeg en litt forvirret oppstammet lavendel.

Nå må jeg gjøre meg klar til skoleavslutningen til 4.klassingen min. Gleder meg til skuespill, julekaker og gløgg.

Ønsker dere også en deilig kveld. Også må jeg få takke alle for de fine kommentarene dere legger igjenn. Så inspirerende, og jeg syns det er så kjekt å titte innom bloggene deres.

Tinn i tiden

Her er resultatet av søndagens farting. Jeg var nemlig på julemarkedet til folkemuseet på Bygdøy. Der er så koslig, og selv om det alltid er vanskelig å få parkering ved inngangen, og selv om det alltid er iskaldt og vi fryser, og selv om det alltid er kø for å få sitteplass i verdens tregeste kafeteria, så er det altså en plass som hører førjulstiden til. Og jeg får ikke ro i julesjelen før jeg har vært der.

I år hadde jeg oppdaget at den hyggelige damen, i boden med alle de fine gamle tingene, og som jeg pleier å handle hos, er Brocante her i Blogglandia. Derfor gikk turen rett til hennes bod.

Så morsomt. Hun er den første bloggdamen jeg har truffet "off line". Kjempe kjekt.

Hun har så mye fint, og i år fant jeg en gammel kaffekanne i tinn. Jeg har faktisk ønsket meg en slik, så den sto nok der og bare ventet på meg;)

Nå står den på et tinnfat ifra tidlig 1800 tallet. Det er arv ifra tippoldefar. Skeivt og fullt av riper. Helt herlig, naturlig chabby.

I en annen bod fant jeg endelig slike gamle juletrelysholdere. Jippi! Jeg kjøpte 3 ulike. Og jeg plukket ut de som var minst blanke. Jeg har slike på hytta. De er etter bestemor og hører til der. Nå er jeg glad jeg fikk tak i noen til å ha her også. De små, eller tynne stakelysene jeg har i butikken passet perfetk i lysholderne, og det var bare å knipse de fast på fatet.

Den boden hadde gamle kakeformer også. Jeg skal nok finne på noe spennende med de. Nå står de bare der. På hytta har jeg sikker bortimot 100 slike former. He, he. Mor laget sandkaker hvert eneste år. Så der er en ladning etter henne + bestemor sine. Til neste år kan jeg selge noen. Jeg har dårlig tro på at jeg skal finne på å bake sandkaker.

Jeg har allerede store planer for neste år. Det er selfølgelig mange ting jeg ikke har fått tid til i år. Nyåpnet butikk og greier. Det er jo som forventet. Og en av tingene som jeg skal gjøre til neste år er å støype slike engler i bivoks. De er så fine og lukter så godt.

Tinn er jo det som i norge i første rekke ble kaldt for fattigmannssølv. Alle hadde råd til tinn. Nå har det ikke vært så inn, og ingen har brydd seg om tingene i tinn. Men jeg tor det er litt oppadkommende med tinn. Og da spesielt den gamle tinnen, som er mørk i fargen. En kan jo selfølgelig pusse den blankere, men det skal hvertfall ikke jeg gjøre med min.

Glass-historie fra Hadeland

Det har vært mye farting i dag. Jeg var sikkert litt sliten, for det var bare helt umulig å finne på noe å skrive på bloggen. Så etter å ha kost meg med andres blogger, sank jeg ned i sofaen. Også, 2 slurker nedi rødvinsglasset, kom jeg på at jeg kan jo bare skrive om glassene mine. De står på kjøkkenhyllen og brukes sikkert altfor ofte. Sånn av og til så er det helt på sin plass og avslutte dagen med et glass rødvin. Ikke altid jeg orker å drikke opp. Men det er liksom så kos å ha det stående der. Spesielt når jeg har hatt en produktiv dag.

Glassene har så god fasong. Ingen høy og ustå stett, gjør de så gode i hånden liksom. Også er det gamle hadeland glass. Et har jeg arvet og 2 har jeg kjøpt. De er produsert før under og etter krigen. De solgte mest før krigen. Når krigen kom så var det plutselig ingen som ville ha de. Ingen glass i den serien. Og de som hadde, ja mangen av de kvittet seg med de fine glassene. Serien het nemlig Adolf.... Men glassene var fine. Og de er utrolig holbare, forde de er rette øverst. Da blir det ikke så lett nagg. Hadeland ga glassene nytt navn etter krigen. Det måtte de jo. Så nå heter de Finn. Fine Finn.