
I skapet på hytta står en veldig gammel sukkerskål i pressglass.
Da jeg, som 10åring var med bestemor til hennes søster i Seattle så kan jeg huske bestemor fikk skålen med seg hjem. Og at dette var veldig stas og at den ble behandlet veldig varsomt.

I dag tok jeg den ut av skapet og brettet ut posen som ligger oppi.
På posen står det at den inneholder pinner fra Hemnenes. Gården på Karmøy der bestemor vokste opp.
Også står det at sukkerskålen som posen ligger i er en bryllupsgave gitt til bestemor sin bestemor, Karina, som bryllupsgave i 1867. Ikke rart glasset er blitt helt hvitt av små sprekker.
Nå har jeg puttet pinnene tilbake i posen, lagt posen oppi glasset der den hører hjemme og satt glasset inn i skapet til bestemor.

Tusen tusen takk for alle gratulasjonene jeg har
fått fra dere:)
Jeg sitter på hytta og er litt deilig sliten etter en tur til vår gamle stølshus. Den er bare så vidt et hus. Hull i gulv og vegg og med åpen dør for alle. Det er like spennende hver gang vi kommer opp stien, for vi går jo og lurer på om den fortsatt står oppreist. Det gjorde den. Inne fant jeg to gamle spann som jeg tok med hjem. Det ene var et bulket og skeft sinkspann. Det andre i lys blå emalje med bunnen nesten rustet bort. Men ingenting er for rustent for denne damen. Så da bar det lykkelig nedover stien med de gamle spannene:o)
Ha en vidunderlig helg alle sammen.