Katter og krystall

Her er tallerkenhyllen som jeg har i spisestuen min. Men det er ikke den jeg har lyst å skrive om i kveld. Det er stetteskålen som står i forkant. Den er fra bestemors første bryllup. Med initialene deres inngravert i stetten og nydelig frostet og slipt mønster i krystallskålen. Siden bestemor ble enke og giftet seg på nytt så ble det ikke til at hun tok vare på så mye fra det første ekteskapet. Men dette var jo far til mor, så denne var mor veldig kjær. Stetten var av 60gram sølv, så mor leverte den inn til sølvsmeden og fikk den forsølvet.

Jeg var så glad når den ble min.

Men altså, som dere sikker skjønner så er det noe som skjer. For 2 år siden så la jeg julekuler i den. Det var før juletreet kom på plass, og jeg syns det var så fint å ha kulene framme. Den ene kulen hadde hempe på. Og akkurat det var fryktelig teiet. Jeg har jo katt. Og katter de elsker slikt band. Min katt blir heller aldrig for voksen for å leke litt. Og det var akkurat det hun gjorde. Jeg satt i kjelleren og hørte det singlet i gulvet oppe. Og jeg visste med en gang hva det var. Som om underbevisstheten min skjønte at dette kom til å skje, og at jeg aldeles ikke burde latt den hempen være på kulen.

Nå har jeg bare stetten tilbake. Den står selvfølgelig langt inne i et skap, slik at jeg ikke skal se den og bli lei meg. Jeg har prøvd å etterlyse nye skål i Antikk bladet og jeg ser alltid etter ny skål når jeg er på antikk messer og markeder. Skålen treng jo ikke være lik, for her er det stetten som er det viktigste. Så en gang kommer nok stetteskålen fram igjen.

Og alle dere som har katt, må huske på at de elsker julepakke band. De ikke bare leker med det, men de spiser det. Og dyrlegen kan fortelle om katter som har fått indre skader og store smerter. I år har jeg ikke bare en katt. Jeg har 2. Og kattungen må jeg nok passe ekstra godt på. Jeg tenker den skal klatre i juletreet om den får lov.