Tinn i tiden

Her er resultatet av søndagens farting. Jeg var nemlig på julemarkedet til folkemuseet på Bygdøy. Der er så koslig, og selv om det alltid er vanskelig å få parkering ved inngangen, og selv om det alltid er iskaldt og vi fryser, og selv om det alltid er kø for å få sitteplass i verdens tregeste kafeteria, så er det altså en plass som hører førjulstiden til. Og jeg får ikke ro i julesjelen før jeg har vært der.

I år hadde jeg oppdaget at den hyggelige damen, i boden med alle de fine gamle tingene, og som jeg pleier å handle hos, er Brocante her i Blogglandia. Derfor gikk turen rett til hennes bod.

Så morsomt. Hun er den første bloggdamen jeg har truffet "off line". Kjempe kjekt.

Hun har så mye fint, og i år fant jeg en gammel kaffekanne i tinn. Jeg har faktisk ønsket meg en slik, så den sto nok der og bare ventet på meg;)

Nå står den på et tinnfat ifra tidlig 1800 tallet. Det er arv ifra tippoldefar. Skeivt og fullt av riper. Helt herlig, naturlig chabby.

I en annen bod fant jeg endelig slike gamle juletrelysholdere. Jippi! Jeg kjøpte 3 ulike. Og jeg plukket ut de som var minst blanke. Jeg har slike på hytta. De er etter bestemor og hører til der. Nå er jeg glad jeg fikk tak i noen til å ha her også. De små, eller tynne stakelysene jeg har i butikken passet perfetk i lysholderne, og det var bare å knipse de fast på fatet.

Den boden hadde gamle kakeformer også. Jeg skal nok finne på noe spennende med de. Nå står de bare der. På hytta har jeg sikker bortimot 100 slike former. He, he. Mor laget sandkaker hvert eneste år. Så der er en ladning etter henne + bestemor sine. Til neste år kan jeg selge noen. Jeg har dårlig tro på at jeg skal finne på å bake sandkaker.

Jeg har allerede store planer for neste år. Det er selfølgelig mange ting jeg ikke har fått tid til i år. Nyåpnet butikk og greier. Det er jo som forventet. Og en av tingene som jeg skal gjøre til neste år er å støype slike engler i bivoks. De er så fine og lukter så godt.

Tinn er jo det som i norge i første rekke ble kaldt for fattigmannssølv. Alle hadde råd til tinn. Nå har det ikke vært så inn, og ingen har brydd seg om tingene i tinn. Men jeg tor det er litt oppadkommende med tinn. Og da spesielt den gamle tinnen, som er mørk i fargen. En kan jo selfølgelig pusse den blankere, men det skal hvertfall ikke jeg gjøre med min.