Solskinn og gråbein.

Når solen skinner gjennom det blyinfatta vinduet, så blir det vakre farger på det hvite skapet. Spisestuemøblemanget fikk vi av en gammel tante til Svigermor. ( Hun dukkehodet jeg har vist, kommer fra også).

Da vi kjøpte hus var det supert å slippe å kjøpe nye møbler. Pengene skal jo rekke til så mye, så jeg malte heller de gamle møblene.

Over skapet henger bildet av fars foreldre. Selveste Alvilde og Herik Henriksen. Egentlig så er det mine oldeforeldre, som døde før min tid.

Denne flotte urna (er det jardin det heter?) som jeg er så glad i, den er arv. Mor fikk den av Svigermor sin. Hun på bildet over. Og hun må tydeligvis ha arvet den hun også. For når jeg arvet mine foreldre så ble jeg sittende å studere de gamle bildene. Og der fant jeg urna.

Ser du litt nøye etter så står den på bordet her. Jeg har pipa til herremannen og gyngestolen hans også. Og da lurer jeg veldig på hvem disse menneskene er? (og den flotte lysekronen, hvor er den blitt av.. hihi:) Jeg vet det er fars familie, men far fortalte aldri noe. Ville ikke ha noe snakk om hva hans foreldre og besteforeldre drev med. Vi vet at Alvilde sine foreldre og besteforeldre hadde hatt mye penger. Og at de bygde bygårder i Oslo. Så jeg kjøpte slektsgransknigsprogram og heiv meg over gamle bibler, bilder, notater og Google. For dette måtte jeg jo finne ut mer av. Også finner jeg ut at far til Alvilde var Ole Anton Olsen, som sammen med sin far Ole "gråbein" Olsen. Bygde alle "gråbeinsgårene" i Oslo. Trolig ble Ole Olsen kalt for "gråbein" siden han bodde på Gråbeins-sletta da han kom til Oslo fra Ullensaker. Men det kallenavnet har jo mange lagt mye annet i. Og jeg forstår hvorfor far ikke syns dette var noe morsomt. Han har jo vært liten gutt og sikkert fått slengt ting etter seg. Ikke vet jeg. Men jeg syns jo det er morsomt.

Bygningene ligger på Kampen, og mange mente at han bygde slum. De ble bygda på 1800 tallet og da var det ikke vanlig å bygge i bare murstein. Men Ole Olsen brukte en tysk arkitekt. Og i Tyskland var dette det nyeste og hotteste. I Oslo ble det ikke like godt mottatt. Og det var fattige folk fra bygdene som flyttet inn. Det var billig leie og trange kår, men langt ifra den verste standard. Ole Olsen kom fra fattigslige og trange kår selv, så han bygde hus med tanke på disse folkene. Så de skulle få en mulighet til å komme til byen og bygge seg opp, slik han hadde gjort. Desverre kom bolig-krakk og bankkrise og spiste opp formuen. Og far, ja han syns nok ikke det var noe stas, å ha disse "slum" kvartalene i slektshistorien sin.

Romanen "Ulvehiet" av Oskar Braaten er historien om Jonny og Matilde som vokser opp i en gråbeingård i et grått, men samtidig levende miljø på Oslos østkant.