Reportasje fra mitt hjem.

Da jeg åpnet mailboksen min i dag lå denne meldingen fra en hyggelig dam der:

"Ser i Hus og Hjem nr. 5 side 18 et rosemalt bilde ( henger over et sortmalt skap) jeg er ganske sikker på at dette er malt av min mor ?! Malt på sort taft?"

Ja da var det bare å hoppe i støvlene og løpe ut i postkassen og hente inn bladet. Jeg hadde jo ikke fått lest igjennom eller sett bildene før trykk så det er klart jeg var spent. Og jeg syns det ble veldig bra jeg. Tusen takk til Bjørn Runar Sodeland for flott reportasje.

Der står jeg og viser fram det første innpakningspapiret som Walla hadde når hun åpnet butikken rett etter krigen. Vanskelig var det å få tak i varer da, så på åpningdagen hadde hun bare noen tråsneller å selge. Men det ble jo en stor og innholdsrik butikk etter hvert. Morsomt at bestemor (Wallas mor) har tatt vare på en rull med det første innpakningspairet fra butikken. Tipper det var en stolt mamma, selv om det ikke var helt akseptabelt at en mor gikk ut i arbeidslivet den gang. Mange ristet på hodet og syns det var synn for den stakkars sønnen hennes som da var liten. Wallas svigermor likte det svært dårlig og hadde ondt av sin sønn som ikke hadde en kone som stelte for han. Derfor måtte Walla bevise at ingen led nød hos henne. Der var alt på strekk. I skapene lå det fint i beine stabler med alltid brettekanten ut. Alt var ryddig og jeg syns ikke det så ut som det bodde noen hjemme hos oss.

Tenk i dag rister folk på hode av mødre som "bare" er hjemme. Det har jeg selv vært i mange år så jeg har følt det langt inn i sjelen. Var liksom ikke verdt en dritt. Hva driver du med sa folk. Og da var det slettes ikke kjekt å svare at jeg var mamma på heltid. Selv om det var et bevisst valg jeg er veldig glad for at jeg tok.
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Det er fredag og jeg skal fly til Ålesund og besøke svigers. Veldig bra, fordi det er hyggelig, og fordi det er der det er fint vær. Her er det surt og vått.

Ha en fin helg alle sammen.