Horn fra Afrika og Etisk Handel

Hva er vel vakkrere enn naturen selv. Og jeg er nå forelsket i noen horn.
Disse hornene kommer fra helt vanlige kuer, men fra Afrika. Jeg har vært i Kenya og opplevd det fantastiske landet. Det har en stor plass i mitt hjerte og jeg lengter helt villt tilbake. Jeg har sett hvor vakkert det er der og gjort meg mange tanker rundt misfortått hjelp - uhjelp. Og jeg følte et veldig sterkt ønske om å gjøre noe for landet. Det gjør sikkert alle som har vært der. Og hva kan en gjøre for å få fart på økonomien. Skaffe arbeidsplasser og gi verdighet. Det gjør en ikke ved å sende ned en masse med gammle gratis klær og ting og tang, slik at alle butikker, fabrikker osv. går konkurs, da de ikke lenger får solgt noe. Det er dagens fakta. All veverier og klesindustrien som før fantes i bl.a. Kenya er borte. Eller ved å gi en masse med penger som går rett i lommene på korrupte statsledere. Det er, i mine øyne to ting en kan gøre. En kan gi støtte til organinsasjoner som bårrer brønner. For det, og bare det, var det de Afirkanerne vi snakket med ba om. De ville ikke ha noe annet. Ikke bølgeblikk og gammle bobblejakker. De ville ha vann. Det andre en kan gjøre er å drive med direkte handel. Kjøpe produktene de lager der. Som en liten turist på ferie var det det jeg gjorde. Jeg støttet noen som bårret etter vann og jeg kjøpte treboller og en diger tre-giraff. Giraffen står på loftet;) men trebollene er jeg kjempe glad i. Spes en stor sort en. Skal få se den i neste innlegg. Men hva gjør en etter å ha kommet hjem. Hjelpeorganinsasjoner er ikke mine favoritter. Er redd mye av pengene forsvinner til administrasjon.  Bortsett fra de som driver med uhjelp i kriseramma områder. Det er ikke det vi snakker om her. Store deler av Afrika har ingen krise. Så da jeg kom over disse hornene fra Afrika, så tenkte jeg, endelig. Endelig noe jeg kan kjøpe og selge. Noe som direkte skaper arbeidsplasser der nede og samtidig er trendy og kult å ha i stua. Og ikke blir enda en "giraff" på loftet. Jeg syns disse hornene er så flotte. At de har blitt båret av et dyr gjør de litt magiske, og at det er et dyr i Afrika er jo flott, for jeg vil veldig gjærne handle med det landet. Ikke bare Kina.
Men når jeg la ut bildet av hornene på Facebook så fikk jeg ikke den reaksjonen jeg forventet. Nei kundene blir sinte og beskylder meg for å drive med uetisk handel. Gå gjærne inn på facebooksiden vår og les. Jeg blir jo nærmest i sjokk. Hvordan kan noen gjøre det. Det er greit å stille spørsmål. Men å insuere at vi driver og selger horn fra freda dyr, dyr drept kun for hornenes skyld osv. ja det er ganske alvorlige beskydninger. Det er alvorlig da det kan være veldig ødeleggende for en butikks ry og omdømme, som igjen betyr leve eller ikke leve for butikken. Skadene kan være fatale. Og jeg ble bare lei meg. Orket nesten ikke å drive butikk mer i det hele tatt. Ja for det har vært flere andre innspill på facebook som har vært sårende også. Jeg driver denne butikken aleina og alt som blir skrvet der inne, ja det tar jeg personlig.

Her er hva som er sannheten om hornene. Skrevet av innehaveren av Vanilla Fly. En Dansk leverandør som står for inporten.

Merethe Lyck

DER ER TILSYNELADENDE OPSTÅET TVIVL OM HVOR VORES HORN KOMMER FRA:
Hornene kommer fra Nigeria i Afrika. Hornene bliver importeret til EU Hornvarefabrikken, og er importeret efter gældende lov om import af halvfabrikatvarer. Hornene kommer fra forskellige kvægracer bl.a. Watussi og Ankole.
Hornet stammer ikke fra en fredet ko, men derimod fra tamkvæg. Normalt går horn fra tamkvæg tabt, da flere slagterier faktisk brænder hornene af, fordi de ikke ved, hvad de skal gøre af dem. Ved at købe hornvarer fra Hornvarefabrikken støtter du erhvervsudviklingen i ulande.
Med venlig hilsen
VanillaFly
Hvis yderligere spørgsmål – kontakt os venligst på vores mail info@vanillafly.dk

  Også, da, etter å ha fått dette svaret på facebook så forventet jeg en aldrig så liten unnskydning fra de som kom med beskyldningene. Men neida. Ikke så mye som en liten liker en gan. Men jeg syns nå de skylder meg et unnskyld. Det som er trist er jo at de som klikket liker på deres kritikk ikke nødvendigvis så svaret og vet nå hva dette egentlig dreier seg om. Nemlig å støtte utviklingen av uland.

Ser du den fine telyskoppen. Den er også laget av horn. Det som byr meg imot er at ingen reagerer på at den er av horn. Og lurer på hvor de hornene kommer ifra. Nei dette er jo ikke horn, dette er jo en telyskopp.

Visste du at allt porselen er laget av bein. Sjelett fra dyr. Ja det er det nemlig. Skal du kaste ut allt porselenet ditt nå? For min del så syns jeg det er superflott at vi bruker hele dyret når vi først har slaktet det. Ingen ting bør går til spille. Det er sløseri. En annen ting jeg finner underlig er at jenter sem syns det er fælt at dyr må dø, selv er innehavere av hunnder og katter. De blir vel ikke foret med salatblader og nøtter akkurat.
Men bare for å ha det sagt. Jeg er motstander av dyr i bur. Kjøper aldrig egg fra burhøns og heller aldrig pels fra pelsoppdrett. Det skulle vært forbudt.

Og for den som ikke vet det. Blogg og facebooksiden vår er ikke et diskusjonsforum.

Nå skal jeg legge meg og prøve og tenke på noe annet. Problemet mitt er at slike ting tapper meg totalt for energi. Jeg blir bare helt matt. Og klarer ikke å tenke på noe annet. Jeg fører lange taler og argumenterer og forklarer i timesvis inne i hode. Til slutt må jeg bare skrive det ut. Selv om klokka er 01.15 og jeg skulle ha lagt meg for lenge siden.

Bildene er fra et yrende torgliv i Mombasa.

Selv om vi såklart var på noen fantastiske safariturer så er det ikke bare det som er Afrika for meg. Det var nok alt det andre som gjorde mest inntrykk. Dere skal få se flere bilder fra turen vår i neste innlegg.

te-kjerring-kos

Nå er det kommet inn ny ladning med skjønnheter fra serviset til Miss Etoile. Tekopper med hank, med tefat, skåler og fat og mye mer. Og disse te-ballene med sommerfugler gjorde at tekjerringa bare måtte ha et glass med te. Med Kusmite i butikkhyllene og vannkoker på tekjøkkenet så er ikke det noe problem. Bra å kunne kose seg litt på jobb også.

Her går det i et for tiden. Har hatt mange utfordrende ordre på nettet i det siste. Sånne som inneholder litt møbler, noe knuselig + noe laaaangt og smalt. Det er da jeg lurer på hvorfor jeg ikke bare selger smykker, eller te kanskje. Men etter litt hodebry og puslespill så står pakken klar for levering på posten. Og da skjønner du, da føler jeg meg som den flinkeste pakkeren i hele verden. Også koser jeg meg med en kopp te eller kaffe, og gammeldags karamell, og smiler fornøyd.
Nå skal jeg ned på verkstedet mitt og sy så symaskinen hyler. En ordre med mange duftpute-ugler og fuggler skal være ferdig til i morra.

NUD - lampe - glede

Enda mer stue her. Jeg har endelig funnet ut hva som funker i det store vinduet mitt. Jeg har jo disse kule NUD-lampene i butikken. Og det var en dag jeg sto og tittet på lampen som henger i butikken, jeg tenkte at to slike, det er såklart det jeg skal ha i vinduet mitt. Disse er ekstra fine med stor porselnstopp øvers oppe, og siden den syns veldig godt i vinduet så er jo det et must. Kunne ikke hatt en liten plaskopp der.

De ble montert sist helg og jeg måtte vente en uke til Claes Ohlsson fikk inn ny ladning av store lyspærer. De koster bare 49,- der for 25 watt og da venter jeg gjærne. Så på lørdag fikk jeg endelig pærer i lampene. Og jeg er så fornøyd. Dette passet så fint til tannlegeskapet og resten. Det vinduet har alltid vært et problem. Der er jo en radiator under vinduskarmen, og for å gjøre det ekstra bra med varm luft opp i vinduet, så er vindukarmen delt i to på lags. De eneste som trives der er mine to katter. Alle planter tørker inn iløpet av 2 dager, så det har jeg bare gitt opp. De som står der nå, ja de har aldrig vært noe annet enn knusktørre. Nå har jeg hengt lampene så lavt at det ikke er nødvendig med noe som helst i karmen under lampene. Selve karmen er arkitektegnet (som resten av 50-tallshuset vårt) og egenlig litt kul. Så den må bare få være sånn.

Jeg har fått nye telyskopper også. Her er den ene. Nydelig. Sommerfuglene som bare er oppi koppen syns så magisk fint igjennom den tynne porselenen når lyse er tent. Digger disse, og de har bare flydd utav butikken. En uke siden de kom, og nå er det nesten tomt.

Og nå sitter jeg her og nyter mine nye lamper og tenker at det stadig kommer seg i stua mi. Jeg nærmer meg målet, om det finnes. Ja det gjør det jo. Jeg har et indre bilde i mitt hode som er et slags mål. At det forandrer seg noe, rett som det er, og betyr at jeg aldrig når målet, ja det er jo bare gøy. Det er da, når nye ideer og lyster popper opp, jeg føler at jeg lever.
(du finner de i nettbutikken www.wallas-verden.no under lamper)

Jeg har malt....

Ja jeg sa i forrige innlegg at jeg hadde svingt malerkosten. Og her er resultatet. Mitt første maleri er født. Greia er at jeg har kjøpt ny sofa. Ikke den på bildet her. Nå har jeg bare hengt bildet der for å kunne fotografere det til blogging;) Nei sofaen har vi ikke fått enda og den skal stå i en anne del av stua. Og på veggen der henger det ikke noe som passer til den nye sofaen. Trenger ikke sofaen i hus for å se det. Det jeg kunne se, er at der kom det til å være fint med et litt stort maleri i de rette fargene. Ja er en interiør opptatt så er en gjæren mer opptatt av fargene i et maleri, enn selve maleriet. Det at det skal passe til sofaen. Og da er jeg ikke helt intresert i å betale mange tusen for det. For da vil jeg heller ha et ordetnlit maleri. Helst av Magne Furuholmen. Digger de med skrift på. Men det blir litt mye å gå inn i nå, og jeg er ikke kommet dit at jeg har råd og tid osv. til å invistere i ordntlig kunst nå.
Legg merke til det lille maleriet til venstre på bildet. Det er malt av min manns farmor. Hun er over 90 år og begynnte å male for bare noen få år siden. Beundringsverdig å ha bevart ønsket om å uforke nye arenaer. Hun maler landskap, det kan ikke jeg;)

Derfor tenkte jeg at jeg kan vel klare å male noe selv. Det eneste jeg har investert i er selve lerrete og det kostet jo ikke mye. Maling hadde jeg nemlig hjemme. Sore tuber/flasker som ungene burker når de maler. Litt tekstilmaling, hobbymaling osv.

Som dere kanskje ser så har jeg brukt noen metall effekter i bildet og det var vel det eneste øsket jeg hadde. At det skulle bli litt som fjell og metallet som en kan se skinne i stein. Her er flere lag og jeg er bare så veldig overrasket over alle fargeskiftningene bildet gir. For hver gang jeg titter på det så er det liksom litt anderledes og andre farger. Mørkere, lysere, rosa, brunt, grått, grønt, blankt, matt osv. Og nå har jeg såklart veldig lyst å male mer. For det var akkurat det jeg trengtre. En hobby til. Kunstmaler blir jeg aldrig. Men røre sammen farger på et lerret kan jo alle og det var utrolig gøy. Å leke seg litt og jeg følte meg litt som barn igjen:))

Men ingen i hele verden kan lage flottere kunst en et barn. Jeg elsker barnetegninger og denne fant jeg i en blokk i dag. Telma (6 år) har tegnet en øgle som prøver å fange en flue. At hun har tegnet seg selv som en glad sol oppe i venstre hjørne er jo bare helt vidunderlig. Det forteller en mamma mer en tusen ord.

Må dere alle ha en fantstisk uke. Tenk, 10 varmegrader var det ute i kveld. Det er fantastisk det. Og på Plantsjen kjøpte jeg stemorsblomster i dag:)

Helt Korka:)

Vinen er nøte og festen er slutt for lenge siden. Her er ikke så mye fest, men en flaske av og til, mens en koser seg litt ekstra foran tv, ja det skjer jo. Og en dag så jeg litt nærmere på et par av korkene. Utrolig fine, med logoer, årstall og navn, tenkte jeg. De kan jeg da ikke kaste. Og med tanke på at flere og flere vinprodusenter går over til å bruke skrukork, og det ikke er lenge før korker er historie. Så må jeg hvertfall ta vare på de. Ikke sant!

Jeg skjønner at vinprodusentene heller vil bruke skrukork. Det er jo fryktelig kjedelig når en har lagret en vin i 10-20 og enda flere år og finner ut at den smaker kork. Har blitt ødelagt av korksmak, eller at det er kommet luft til. Det skjer nemlig ikke med skrukorkene.

Nå samler jeg korkene i tannlegeskapet mitt. Der passer de jo så fint sammen med de gamle bøkene. Helt samme fargeskala. Ja også den gamle petanque kulen. Alt sammen i samme farger. Ikke så rart når en vet at alt stammer fra planteriket og de dype skoger.

Også får jeg fundere videre på hva jeg kan lage av korkene. Det hadde jo vært morsomt å kunne brukt de til noe.
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

I dag har jeg svingt malerkosten. Nå må det bare tørke, før jeg kan vise det fram. Og nei, det er ikke en gammel møbel denne gangen.