Det er litt kaos i verkstedet mitt for tiden. Jeg må liksom ha framme allt mulig når jeg driver og jobber. Det er mye att og frem. Litt av det og litt av det. Og ikke minst er det en god del tlf.sammtaler med web-designer og tekniker innimellom. Nå er det like før nettbutikken kommer online; kanksje i morra eller kanskje ikke før på mandag. Jeg er veldig spent og er liksom ikke helt nedpå bakken. Men en pute klarte jeg å få ferdig i dag. Så da er jeg fornøyd med innsatsen i dag.
Mens jeg går og venter på varene jeg har bestilt, har jeg tid til å lage egne varer. Jeg lager stort sett ting som jeg har lyst på selv. Og denne gangen hadde jeg lyst å fylle kjøkkenet med deilige juledufter uten å bake;)) Så da sydde jeg disse duftputene. Fylte de med vatt og krydder. Noen med bare anis. Det var egentlig et litt ukjent krydder for meg. Har ikke brukt det så mye i maten min. Men det burde jeg kanskje, for det har jo en helt fantastisk lukt. Anis-stjernene er så vakre at det var nesten litt "vanskelig" å knuse de. I de andre putene er det knust kanel, nellik og muskat. Veldig god og kjent juleduft. Og jeg må si det lukter her. Selv om de er pakket i stripsposer, så lukter det ut gjennom døren av lageret mitt. Og det er bare deilig. Bildene på putene er fra mine gamle postkort, og kniplingsblonden er etter mors butikk Wallas Manufatur
Jeg vet at varer fra Bloomingville står hos Tollpost, Maileg ble sendt på mandag, og Chic Antique er rett rundt hjørnet. Så jeg må bare henge i mens jeg fortsatt kan. Selv om jeg har fått det meste på plass i nettbutikken så blir det nokk litt hektisk med opp-pakking o.l. når varene kommer. Nettbutikken er klar, nå venter jeg bare på at visa og mastercard delen skal komme på plass. Jeg krysser fingrene for at alt skal være på plass til fredag eller mandag. Gutta hos Mosoft vil vel ikke jobbe i helgen for min del.
Her er kosekroken min. Derifra har jeg god utsikt til tv'en og god varme på tottelottene på puffen foran peisen. I går kveld skulle jeg virkelig kose meg. Fyr på peisen, rødvin i glasset og alle stearinlys tent.
Vi har nemlig fått ny TV. Etter innlegget i bloggen min om dem gamle gode Bang Olufsen var det noe som skjedde. Det var som om TV'en var synsk og hadde lest det jeg skreiv. Og dermed blitt oppmerksom på at den var gammel. Da gidder jeg ikke mer tenkte den. Også sa den poff. TV er ikke noe must for meg. Spesielt ikke etter at jeg oppdaget blogg-verden;)) Men ny TV ble raskt bestillt og kom på plass i en fart. Og jeg sank nedi sofaen for å beskue min manns innsats for stuekos. Og nå må dere holde dere fast jenter, for dette er ikke pent. 
Jeg satt ikke der lenge. Det ser jo ut som det er liv i alle ledningene. Spsielt i de oppi boksen under TV, som er ungene sitt playstation utstyr. Resten av familien fikk ganskje kjapt vite hva jeg synest om den sake. Det ble surret sammen ledniger, taipet på plass og ryddet i cd'er. Også kunne freden senke seg igjenn. TV'en er det jo lite å gjøre med. Jeg synst den er unødvendig diger og veldig ukoslig. Men så lenge det ikke finnes TV'er med ornametalske patinerte rammer i tre, og et nydelig rosemaleri på da den er av, ja så er det nokk bare å leve med den.
Se hvem vi traff på i skogen i dag. 
Jeg synst disse hjertene av lav og mose er bare helt nydelige. Nå har jeg vært sammen med 4 andre damer å fått lære meg å lage disse hjertene. Vi koste oss skikkelig og hjertene ble kjempefine. Jeg må nokk ut i skogen og hente mer lav og mose slik at jeg kan lage noen til nettbutikken også. Det er jo ikke alle som har lyst eller tid til å sette i gang selv.
De fremste kransene her er spirea kvister som er bunnet sammen. Enkle og fine med noen lerkekvister og kongler på.
Jeg laget disse. Og den laven holder seg fin i evighet. Jeg har et som har hengt på kjøkkenet i et år nå. Like fint. Men det blir jo støvet til slutt da. Om en dusjer det med vann så holder det seg mykt også. Åå hvor jeg gleder meg til å pynte til jul.
Jeg har vært på besøk i minimalistens rike. Hjemme hos mine slektninger i Stavanger er allt nytt. De flyttet inn bare for noen mnd. siden, og allt er ikke helt på plass enda. Spesielt ikke ute. Men det er da lekkert. Og jeg synst det er utrolig spennende. Selv om jeg er en maximalist og elsker allslags pynt og krims krams, kan jeg godt like dette også. Moderne design er veldig morsomt og overraskende.
Fra terasse har de sleføleglig skjempe utsikt. Karposten skal ha vaiere tredd i ringer festet opp og nede som vegger på de sidene vendt mot oss, innkjørsel ovenfra.
Stilig "kvik" kjøkken i hvit høygland med sort marmorplate. Morsomt at en kan gå inn til stua på begge sider av kjøkkenet som liksom er en øy midt i huset. Om litt kommer nokk barkrakkene på plass til venstre forana kjøkkenøyen også ;)
Jeg synst de har vært veldig flinke jeg. Både arkitekten og husherrene. 
Jeg har arvet en gammel jyngestol. En barne-jyngestol som er kjempesøt og som jeg er veldig glad i. Jeg kan huske at jeg hadde den da jeg var liten. Også fikk jeg den da jeg fikk barn selv. Og den blir brukt av min 3åring nå. Den er like fin, og fast i sammenføyningene. Ingen slark. Bare nydelig slitasje i orginal malinen. Den hvite kåpen som henger bak jyngestolen er den samme som Walla har på seg på bildet i bloggens marg. Men tilbake til jyngestolen, for det var først da jeg fant flere gamle
bilder jeg skjønte hvor gammel den egentlig er. Det er Walla som sitter i jyngestolen. Hun er ca 3-4 år på bildet så det må være tatt i 1922 eller 23. Men det er ikke hjemme hos Walla og hennes mor. Men hos Wallas besteforeldre i Skudnes. Så nå lurer jeg på om jyngestolen faktisk er fra hennes mors barndom. En gang på 1890 tallet. Det er Wallas mamma som står nederst i trappen til venstre. Hun het Ragnhild (for meg var hun bestemor) og det er altså henne jeg er oppkalt etter. Hun var enslig forsørger for Walla. Hun ble enke da hun var 8mnd. gravid. Hun forsørget seg og lille Walla gjennom å drive butikk. Der solgte hun garn og sysaker, også hadde hun strikkemaskin og strikket for salg. Noe jeg fikk vite etter at jeg hadde investert i strikkemaskin og leverte klær til butikker i Oslo. Da ble jeg litt varm, for å si det sånn. Det var litt rart. Ragnhild tok med seg Walla og strikkemaskine og flyttet til Sauda da Walla var 6 år. Strikkemaskinen hennes ligger fortsatt inners inne i et skråkammers i huset hennes, altså, hytta vår. 
Men jeg har i alle år synst det har vært morsomt å hekle ting av tøyremser. Så da var det bare å sette igang. Jeg river det opp i ca 2cm breie remser. Det støver skikkelig så det passer å gjøre ute på terassen/trappa. Også hekler jeg med heklenål i str. 7. Bare fastmasker. Til et stort gulvteppe trengs 3 dynetrekk. Skal du ha en matte til toalettgulvet så holder det med 1, 1/2 - 2 dynetrekk.
På badet har jeg et digert rosa rundt teppe. Da samlet jeg sammen laken, segeklær osv. i hvitt og lyse farger, også farget jeg allt rosa. Da ble det forskjellige rosafarger. Og teppet det har jeg hatt i 14 år nå. Litt lei av det kanskje, men det er jo like fint. Sliter det aldrig ut. Mindre ting kan selfølgelig vaskes i maskinen på 60 grader om det trengs. Og det krymper ikke ;)
Jeg er det søteste som finnes. Ble født på badet for 6 uker siden. Se så liten jeg var da. Nå er jeg mye større. Har lært å gå. løpe, hoppe, og klatre. Faller og slår meg gjør jeg litt. Men det gjør ikke noe.
Hele familien synst jeg er så søt. De går bare rundt og sier: den er så søt!! Kanskje det er navnet mitt? Først sa de at jeg måtte flytte da jeg blir 12 uker. Men nå snakker de om at jeg kommer vel aldrig til å komme ut av dette huset. Betyr det at jeg kan få bo sammen med mamma for alltid? Bare være her som det er så fint å være. Det sysnt jeg at jeg skal. 
Bare være her og kose meg med puppene. Tenk at jeg kom helt aleine. Ingen søsken. Fikk alle puppene for meg selv. Er jeg ikke heldig vel. Mamma er også søt. Hun heter Kamili Dior og er en somalikatt. Jeg er viss en hagemix. Pappa ukjent sier de. Men hva skal vi da med han. Uansett.
Ha en fin dag alle sammen. Ikke glem å leke litt.
Hos meg er det ingen jul uten nisser. Det skal være vakkert til jul. Men det skal også være litt morsomt. Og med barn i huset synst jeg det er viktig med morsomme detaljer. Nissene er store og kan selfølgelig også kles av og på. Så her er det bare for barna og kose seg. Jeg gleder meg;)
